Page 70 - Forsvarets forum 5-2016

meninger

Norges

akilleshæl

Svalbard er Norges utenrikspolitiske

akilleshæl.

Gjennom de snart hundre årene som er Svalbards strategiske betydning er i dag større
gått siden Svalbardtraktaten ble inngått, har enn noen gang, og Longyearbyen er uten tvil
det vært tallrike konflikter mellom Russland sentrum i det nye Arktis. Dersom man slår en
og Norge på og omkring Svalbard. Når verdens sirkel rundt jorden ved om lag 75 grader nord
øyne nå er rettet mot Arktis, er den norske posi- (omtrent der Bjørnøya ligger), er en stor del av
sjonen mer sårbar enn noen gang. jordas overflate dekket. Innenfor denne sirke-
Svalbardhistorien er brolagt med konflik- len ligger enorme rikdommer. Og i dette store
ter. Ofte har de oppstått på grunn av rene området er det kun én sivil flyplass, én kommer-
banaliteter, men gjensidig mistenksomhet og siell havn, ett sykehus, ett sted med redningstje-
ulik forståelse av Svalbardtraktaten har latt neste og ett sted med bredbåndsforbindelse til
sakene få vokse seg store. Andre ganger har resten av verden. Det er Svalbard.
det handlet om bevisste handlinger eller rene En hel verden vil inn i Arktis, men bare fem
provokasjoner. stater har kystlinje mot dette området: Russ-
land, Norge, Danmark (Grønland), Canada og
Vi er på vei inn i en tid hvor Norges posisjon USA. Likevel finnes det en åpen og gratis dør
på Svalbard er mer utsatt enn noen gang. inn til Arktis for de statene som vil inn. Den
Arktis er i ferd med å bli et interesseområde døren heter Svalbardtraktaten. 43 land har til
for en hel verden. Etter hvert som isen smel- nå undertegnet traktaten, senest Nord-Korea i
ter og ny teknologi utvikles, blir enorme januar i år. Svalbardtraktaten bestemmer at alle
naturressurser – både olje og gass, mineraler borgere og selskaper i en stat som har signert
og fiskeressurser – tilgjengelig. Det ligger traktaten skal ha lik adgang til øygruppen og Da Svalbardtraktaten ble inngått i 1920 var det
store verdier i Arktis. Samtidig blir også Ark- kunne drive næringsvirksomhet på like vilkår. ingen som hadde hørt om økonomiske soner
tis preget av spenningen mellom Russland og Norge kan med andre ord ikke favorisere norske eller kontinentalsokler. Dermed oppstår det i
Vesten, og det skjer en militær styrkeoppbyg- selskaper på Svalbard. våre dager et behov for å tolke traktaten: Gjelder
ging i nord. den bare landområdene og deres territorialfar-
Folkeretten legger tydelige rammer for vann, eller omfatter den også den økonomiske
hvem som har adgang til ressursene i nord. Og Skribent sonen og kontinentalsokkelen ved Svalbard.
til nå har alle de fem landene som har kyst- PER ARNE TOTLAND Norge mener det første, mens resten av verden
linje i det nordlige Arktis, fulgt folkeretten. Forfatter av boken mener at traktaten også gjelder de store havom-
Flere land har fremmet krav om havområder «Kaldfront: Konfliktom- rådene og sokkelen ved Svalbard. Skulle trak-
ved Nordpolen, men alle er enige om hvilke rådet Svalbard gjennom taten gjelde også her, vil det gi alle traktatland
regler som skal gjelde for fordelingen av disse 100 år» tilgang til virksomhet i dette området på like
havområdene. Det er bare ett sted i Arktis vilkår og dessuten ha del i Svalbards gunstige
hvor det er uenighet om hvilke regler som skatteregime. Det dreier seg om tilgangen til
skal følges. Det er havområdene ved Svalbard. enorme verdier, spørsmålet er uavklart, og det
70 OKTOBER 2016