Page 57 - Forsvarets forum 6-2019

portrett » Elisabeth Gifstad Michelsen

» tid å se tilbake på, men ikke helt uten skyer på ganske raskt oppdaget Michelsen at hun hadde
horisonten. interesse for å prøve noe nytt, og at hun likte Mine milepæler:
– Én ting som nok har preget meg fra opp- seg godt i Forsvaret.
veksten, er at da jeg skulle konfirmeres, fikk jeg – Ammunisjon kunne jeg ingenting om, så da
vite at faren min ikke var min biologiske far. valgte jeg ammunisjonslinjen. Da jeg var ferdig
Hele livet har egentlig den saken vært preget der, dro jeg jo til Bardufoss og var ammunisjons- 10 år
av å ikke skulle snakkes om. Det har nok påvir- sersjant, sier Michelsen.
ket meg som person. Jeg liker ikke å feie saker Hun omtaler det som en spennende tid hvor Bodde på et lite sted
under teppet, vi må rydde opp og bli enige. hun lærte mye. Michelsen lærte både eksplosiv- i Nordland som het
Åpenhet er derfor viktig i min egen familie, og i ryddeteknikker samt teknikker for rydding av Storforshei. Flyttet
jobbsammenheng. terrorbomber og fikk fast jobb. etterhvert til Hadeland.
– Men han jeg vokste opp med som far har all-
tid vært en god far for meg, legger Michelsen til. Familielivet. 1990-tallet ble også et viktig tiår
for henne på det private planet. Som sersjant i 20 år
Hjemme på Hadeland. Da hun var 16, flyttet brigaden møtte hun mannen sin i 1993.
familien fra Storforshei til et lite sted i Vest- – Han er fortsatt mannen min, og vi har to Student og sorgløs.
Telemark som het Dalen, der de bodde i et år, gutter, sier hun. Trente og spilte i korps.
og flyttet så videre til Hadeland. Og Hadeland Etter hvert kjøpte de hus sammen på Lunner
er det stedet Michelsen fortsatt ser på som sitt på Hadeland.
hjemsted. Selv om hun ikke bor der nå, har hun I de neste årene var de mye ute på reise begge 30 år
mange venner der fortsatt. Korpsmiljøet er også to. De giftet seg i 2003, og bare to dager etter dro
et sted hun har vært aktiv i mange år, og der mannen til Irak. Tre måneder etterpå dro hun
hun knyttet mange vennskap både i barndom- selv etter. Bygget opp EOD-kom-
petanse. Fikk barn.
men og voksenlivet. Etter at de begge hadde vært i Irak og kom-
– Jeg har flyttet mye de siste årene, men vi met hjem, bestemte paret seg for å få barn.
har klart å holde den gjengen som var på rus- – Det var en utrolig givende å bli mor. Da får
sebil sammen, vi møtes én gang i måneden på man jo noen andre perspektiver på livet. 40 år
syklubb. Jeg syr ikke, men det viktigste er at vi Etter fire år kom en gutt til.
møtes. Det er litt viktig for meg å få den arenaen – Det var en god dag, sier hun og smiler. Stabsskole, bataljons-
der jeg prater med folk der ingen har noe for- Råholt ble hjemstedet, noe det fortsatt er i sjef og Heimevernssjef.
svarsbakgrunn. Da er det bare meg. dag.
Da fødselspermisjonen med sønn nummer to
Eksplosivrydding. Ideen om å prøve ut For- var over startet hun på stabsskolen.
svaret fikk hun av noen klassekamerater mens – Det var krevende med en ettåring og
hun studerte til å bli maskiningeniør på Gjøvik femåring hjemme med dagpendling, husker
Ingeniørhøyskole. Michelsen.
– I 1992 var det et veldig dårlig arbeidsmar- Etter stabsskolen kom hun tilbake til Forsva-
ked for nyutdannede maskiningeniører, og det rets ammunisjon- og EOD-skole og var der frem
gikk to stykker i klassen på Forsvarets regning til 2012.
som mente jeg burde prøve meg i Forsvaret. Så
da dro jeg til Helgelandsmoen på Befalsskolen Støttespiller. Elisabeth Michelsen har alltid likt
til Hærens våpentekniske korps etter at jeg var å utdanne andre mennesker og lære dem nye
ferdig som maskiningeniør, forklarer hun. ting. Etter hvert utviklet interessen seg også for
Det ble en spesiell sommer med aspirantopp- ledelse. På EOD-skolen var hun også seksjonssjef
tak og helvetesuke etter å ha vært student. Den og på slutten av tiden hun var der fikk hun kar-
opprinnelige planen var å utdanne seg innen riereutviklingsprogram
teknisk materiellforsyning ettersom det kunne gjennom Forsvaret. » » »
relateres noe til det å være maskiningeniør. Men Hun omtaler det som

«Ammunisjon kunne jeg ingenting om
så da valgte jeg ammunisjonslinjen»

DESEMBER 2019 57