Page 61 - Forsvarets forum 6-2019

Håp for Chile?

Usikker fremtid for det som var regnet
som Latin-Amerikas mønsterdemokrati.

Etter en måned med voldsomme og demonstrasjoner, 23
døde og tusenvis av skadde og fengslede kan Chile se ut til
å ha funnet en vei ut av den dypeste krisa landet har vært i
siden Agusto Pinochets diktatur tok slutt i 1989. Fremtiden er
imidlertid fremdeles usikker for det som lenge var regnet som
Latin-Amerikas mønsterdemokrati. Det kom som et sjokk på
chilenske myndigheter da ungdommer satte fyr på T-banesta-
sjoner i hovedstaden Santiago i protest mot høyere T-banepriser
og fikk med seg store deler av den chilenske befolkningen ut i
gata.

Det burde imidlertid ikke sjokkert noen. I årevis har misnøyen
vært tydelig, og årsakene har vært grundig dokumentert av
samfunnsforskere. Bak fasaden av en vellykket markedsøko-
nomi har inntektsforskjellene vært
enorme. Lave lønninger er blitt tyngre å
bære ettersom levekostnadene har økt. «Politiet og
Arbeidsledigheten er lav, men mange militærets
er i midlertidige og usikre jobber. Fat-
tigdommen er redusert, men mange fremferd har
er kommet over fattigdomsgrensa ved
å ta opp dyre forbrukslån og havnet minnet om
i en gjeldspiral. Pensjonen strekker
ikke til dyre medisiner og privatiserte praksisen
helsetjenester. Utdanningssystemet under
favoriserer de som har penger til pri-
vate skoler. Selvmordsraten blant unge diktaturet»
og eldre har eksplodert. Avsløringer om
maktmisbruk har svekket tilliten til
institusjoner.

Kravet fra gata var en endring av den markedsorienterte model-
len som ble innført under Pinochet. Et hovedkrav var å skifte
ut grunnloven fra diktaturets dager. Høyrepresident Sebastian
Piñera gikk tilbake på økning av T-baneprisen og lovte høyere
minimumslønn, men viste liten forståelse for krav om endring
av modellen. Han erklærte snarere krig mot den «interne fien-
den» og satte militæret inn mot demonstrantene for første gang
siden diktaturet. Politiet og militærets fremferd har minnet om
praksisen under diktaturet: mishandling, voldtekter, skudd mot
hodet. Det har vært reell frykt for at Chile var på vei inn i et nytt
autoritært regime.

Den 14. november kom så opposisjonen og høyreregjeringen til
en avtale om å nedsette en grunnlovgivende forsamling. Men-
neskerettighetsbruddene etterforskes av internasjonale organer,
det forberedes en ny «sosial pakt», og politiet har suspendert
bruk av skarp ammunisjon etter å ha blindet 200 demonstran-
ter. Det er ikke sikkert det er nok. Demonstrasjonen startet
spontant og har fortsatt også etter avtalen. En grunnlovsprosess
tar tid, men folk krever umiddelbare endringer. Man må også
sikre at menneskerettighetsovergrepene ikke får gå ustraffet.
Men de siste dagene har den politiske eliten for første gang tatt
folks fortvilelse på alvor. Det gir håp om
at Latin-Amerikas mønsterdemokrati vil
stå stødig også i fremtiden.

utsyn
BENEDICTE BULL
Professor i statsvitenskap
ved Universitetet i Oslo

DESEMBER 2019 61