Page 30 - Forsvarets Forum nr. 6 / 2020
P. 30

dokument  »  økt spenning i nord









                SLIK HAR SPENNINGSNIVÅET UTVIKLET SEG I ARKTIS



                                                    1945           1950                     1960                    1970                   1980                  1990                 2000                  2010                  2020



                  SVÆRT HØY SPENNING

                  HØY SPENNING                                                                                                                                                                                                      ?


                  MIDDELS SPENNING

                  LAV SPENNING                                                                                                                                                                                                               Kilde:  Paal Sigurd Hilde, forsker ved Institutt for Forsvarsstudier






                                                     1945 - 1957                         1957-1979                                         1979-1989               1989- 2007                            2007- 2020
                                                     DEN FØRSTE KALDE KRIGEN             ARKTIS FÅR STØRRE BETYDNING                       DEN ANDRE               ETTER KALD KRIG                       NYTT STORMAKTS-
                                                     Periode 1948-1953 er kjent som den «første   Det bygges ut varslingsradarkjeder på begge sider   KALDE KRIGEN  En periode med lite eller ingen sikkerhetspolitisk/mili-  KAPPLØP?

                                                     kalde krigen». Det                  som skulle oppdage fly og missiler på vei over isødet.   Perioden kalles ofte «den andre kalde  tærstrategisk oppmerksomhet mot Arktis.   Økt spenning knyttet til forestillinger om en
                                                     var en periode med                  Arktis får en større betydning. Mot slutten av perioden   krigen» og markerer høydepunktet                      mulig konflikt om ressurser i Arktis og rus-

                                                     høy spenning inter-                 introduserer Sovjetunionen ubåter av «Delta-klasse»   for spenning i Arktis. Den viktigste                      sisk sjømilitær modernisering. Forestillingen
                                                     nasjonalt, men der                  med strategiske missiler som kan nå USA fra Barents-  grunnen er ikke lenger missiler                           om et stormaktskappløp dukker opp i denne

                                                     Arktisk spilte en                   havet og Polhavet. Den mer slagkraftige Nordflåten   og bombefly, men de strategiske                              perioden og lever videre i dag. Russland leg-

                                                     perifer rolle. I 1957               blir også konvensjonelt viktigere.                ubåtene i Nordflåten. Fra slutten av                           ger vekt på å bygge opp sin militære evne

                                                     skyter Sovjetunio-                                                                    1970-tallet har de fått missiler med                          og moderniserer Nordflåten. Vestlig militær

                                                     nen opp satellitten                                                                   en rekkevidde som gjør at ubåtene                             aktivitet i Arktis får et oppsving mot slutten
                                                     Sputnik og viste                                                                      kan gjemme seg under isen og snike                            av perioden.
                                                     med dette at de har                                                                   seg ut for å avfyre disse ved behov.
                                                     raketter som kunne                                                                    USA svarte på den maritime trusselen
                                                     nå USA. I tilfelle en                                                                 særlig Nordflåten med en oŽensiv


                                                     3. verdenskrig ville                                                                  maritim strategi. Den gikk ut på at
                                                     interkontinentale                                                                     hangarskipsgrupper skulle gå opp i
                                                     fly og missiler pas-                                                                   Norskehavet for derfra å angripe Kola   Russlands Utenriksminister Sergeij Lavrov og Jonas

                                                     sere over Arktis.                                                                     og Nordflåten.            Gahr Støre under møtet i Nuuk på Grønland. Foto: UD.

                                                    1945           1950                     1960                    1970                   1980                  1990                 2000                  2010                  2020

     »  Atomvåpen. Arktis har alltid vært viktig for   Modernisering. Det russiske forsvaret har siden   «For Norges del er konsekvensen at vi i senere

        «Den russiske bjørnen». Foruten økonomiske   2008 gjennomgått en storstilt modernisering.   år har fått et mer moderne og mer operativt
        interesser, knyttet til olje, gass og fiskeressurser,   Som del av dette har Russland økt oppmerksom-  russisk militærapparat i våre nærområder»,
        har Russland utplassert store deler av sitt kjerne-  het på Arktis og beskyttelse av sitt kjernefysiske   skriver de.
        fysiske arsenal i området. Det er  også hoved-  arsenal. Fra 2021 blir Nordflåten et selvstendig
        basen for Nordflåten med sine atomubåter.   militærdistrikt innenfor det russiske forsvaret.  Mellom USA og Russland. – Historisk sett har
          – Desto større plass kjernevåpnene har i   Steinar Høibråten og Halvor Kippe fra For-  Norge balansert mellom behovet for et godt
        russisk sikkerhetspolitisk og militær tenkning,   svarets forskningsintstutt ga nylig ut rapporten   naboskap og evnen til militær avskrekking mot
        desto viktigere blir den strategiske betydning-  «Russiske kjernefysiske styrker».   naboen i øst. Men siden annekteringen av Krim
        en av Nordområdene både for Russland og   Der skriver de at Russland det siste tiåret har   har Norge i større grad knyttet seg opp mot
        Nato. Innenfor Nato gjelder dette særlig USA.   brukt store ressurser på en modernisering av   Nato og deltatt i amerikansk aktivitet i nord.
        En slik utvikling skaper økte utfordringer for   forsvaret. De trekker også fram at nordom-  Det mener Julie Wilhelmsen (bildet), som
        norsk balansepolitikk i nord, mener FFIs Russ-  rådene alltid har vært viktige for det russiske   er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk
        land-kjenner Tor Bukkvoll.             forsvaret, spesielt sjøforsvaret som her har isfri   institutt.
                                               tilgang til Atlanterhavet og Polhavet hele året.   – Jeg oppfatter at det har vært en økning i


     30  DESEMBER 2020  forsvaretsforum.no
   25   26   27   28   29   30   31   32   33   34   35