Page 31 - Forsvarets Forum nr. 6 / 2020
P. 31

SLIK HAR SPENNINGSNIVÅET UTVIKLET SEG I ARKTIS



 1945  1950  1960  1970  1980   1990                  2000                 2010                  2020



 SVÆRT HØY SPENNING

 HØY SPENNING                                                                                       ?


 MIDDELS SPENNING

 LAV SPENNING                                                                                               Kilde:  Paal Sigurd Hilde, forsker ved Institutt for Forsvarsstudier






 1945 - 1957  1957-1979  1979-1989  1989- 2007                          2007- 2020
 DEN FØRSTE KALDE KRIGEN  ARKTIS FÅR STØRRE BETYDNING  DEN ANDRE   ETTER KALD KRIG   NYTT STORMAKTS-
 Periode 1948-1953 er kjent som den «første   Det bygges ut varslingsradarkjeder på begge sider   KALDE KRIGEN  En periode med lite eller ingen sikkerhetspolitisk/mili-  KAPPLØP?

 kalde krigen». Det   som skulle oppdage fly og missiler på vei over isødet.   Perioden kalles ofte «den andre kalde  tærstrategisk oppmerksomhet mot Arktis.   Økt spenning knyttet til forestillinger om en
 var en periode med   Arktis får en større betydning. Mot slutten av perioden   krigen» og markerer høydepunktet   mulig konflikt om ressurser i Arktis og rus-

 høy spenning inter-  introduserer Sovjetunionen ubåter av «Delta-klasse»   for spenning i Arktis. Den viktigste   sisk sjømilitær modernisering. Forestillingen
 nasjonalt, men der   med strategiske missiler som kan nå USA fra Barents-  grunnen er ikke lenger missiler   om et stormaktskappløp dukker opp i denne

 Arktisk spilte en   havet og Polhavet. Den mer slagkraftige Nordflåten   og bombefly, men de strategiske   perioden og lever videre i dag. Russland leg-

 perifer rolle. I 1957   blir også konvensjonelt viktigere.  ubåtene i Nordflåten. Fra slutten av   ger vekt på å bygge opp sin militære evne

 skyter Sovjetunio-  1970-tallet har de fått missiler med               og moderniserer Nordflåten. Vestlig militær

 nen opp satellitten   en rekkevidde som gjør at ubåtene                aktivitet i Arktis får et oppsving mot slutten
 Sputnik og viste   kan gjemme seg under isen og snike                  av perioden.
 med dette at de har   seg ut for å avfyre disse ved behov.
 raketter som kunne   USA svarte på den maritime trusselen
 nå USA. I tilfelle en   særlig Nordflåten med en oŽensiv


 3. verdenskrig ville   maritim strategi. Den gikk ut på at
 interkontinentale   hangarskipsgrupper skulle gå opp i
 fly og missiler pas-  Norskehavet for derfra å angripe Kola   Russlands Utenriksminister Sergeij Lavrov og Jonas

 sere over Arktis.   og Nordflåten.  Gahr Støre under møtet i Nuuk på Grønland. Foto: UD.

 1945  1950  1960  1970  1980    1990                 2000                 2010                  2020



          aktiviteten. USA har gitt tyde-       8. september seiler en flåtestyrke inn i russisk øko-  avskrekking og beroligelse mer krevende, skri-
          lige signaler om at de vil satse      nomisk sone. Sammen med krigsskip fra USA og   ver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i et
          mer i Nord-Atlanteren. Det            Storbritannia deltar fregatten Thor Heyerdahl. Det   svar om toktet til Stortinget.
          fører til at Norge blir stående i     er første gang på mange år at et norsk fartøy seiler    Ida Maria Oma fra IFS mener det må pre-
          midten mellom USA og Russ-            øst for Varangerfjorden uten en invitasjon fra den   siseres at alliert aktivitet i egne nærområder
          land, sa Wilhelmsen i slutten av      russiske marinen. Men britiske og amerikanske skip   ikke er uønsket fra norsk side, tvert imot er det
          august.                               har vært her før. Også i mai seilte de i Barentshavet.   avgjørende viktig for Norges sikkerhet at landet
            – USA har en stor tro på å vise makt så   I et intervju med VG sier sjefen for Forsvarets ope-  ikke fremstår som alene i nord. Det skyldes den
          nærme grensen til Russland som mulig. De tol-  rative hovedkvarter, Rune Jacobsen, at operasjoner   store maktasymmetrien i det norsk-russiske
          ker det slik at dersom de viser militære muskler   med amerikanske eller andre allierte styrker utenfor   naboskapet. Samtidig kan arten og omfanget
          så kommer Russland til å trekke seg unna.  Russlands ubåtbaser på Kola bidrar til høyere   av den allierte aktiviteten tidvis gi grunnlag for
            – Men hvis man ser på uttalelser fra det   spenning.                       bekymring gitt norsk interesse i å ikke provo-
          russiske utenriksdepartementet eller utenriks-                               sere naboen i øst og drive opp
          minister Sergej Lavrov, så er ikke det tilfelle, sier   Ikke alene.  – Den økende militære aktiviteten   spenningsnivået i regionen,   » » »
          Wilhelmsen.                           i nordområdene gjør balansegangen mellom   mener hun.


                                                                                                                 DESEMBER 2020 31
   26   27   28   29   30   31   32   33   34   35   36