Page 91 - Forsvarets forum 1-2017

Sjef Heimevernet. 1. januar 2017 endret Tor Rune Raabye
tittel fra generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) til sjef her&nå
Heimevernet (SJ HV). Ansvar og myndighet i virksomheten
samles hos sjef Heimevernet, som skal ha ansvar for opera- Oberst
tiv ledelse av styrkene på taktisk nivå. STEIN ERIK LAUGLO
– Som sjef Heimevernet har jeg et helhetlig ansvar for Forsvarets liaison til
styrkeproduksjon og operativ virksomhet i fred, krise og Direktoratet for samfunns-
krig, sier generalmajor Raabye. FOTO: HEIMEVERNET sikkerhet og beredskap

Totalforsvaret omfatter de sivile og
militære ressurser i samfunnet som
må virke sammen.

Sivilt-militært samarbeid

Dette for at Norge skal kunne planlegge for, iverksette
tiltak mot og håndtere uønskede hendelser i hele spektret
fra fred til væpnet konflikt.
Totalforsvaret har sin opprinnelse i etterkrigstiden da
det ble utviklet som en bærebjelke i et robust samfunn, der
trusselen var krig. Etter den kalde krigen ble internasjonale
operasjoner prioritert, og søkelyset ble flyttet vekk fra total-
forsvaret. I denne perioden har sivil-militært samarbeid i
stor grad vært dreid inn mot Forsvarets støtte til det sivile
samfunn.

De siste 10–15 år har den internasjonale situasjonen blitt
stadig mer usikker, med kampen mot terror, flyktninge-
strømmer, den russiske invasjonen på Krim samt Syria-kon-
flikten og russisk involvering i
«HEIMEVERNET denne. Dette har avstedkommet
fornyet fokus på nasjonalt forsvar
VIL I MANGE innad i Nato. Alliansen har pekt på
robuste samfunn som en forutset-
TILFELLER VÆRE ning for mottak av forsterkninger.
Regjeringen besluttet i 2016 å iverk-
DE FØRSTE I sette et tverrsektorielt arbeid for vide-
FORSVARET SOM reutvikling av totalforsvaret og økt
robusthet i samfunnets infrastruktur
AKTIVERES» og samfunnsfunksjoner. For at For-
svaret skal kunne gjennomføre sine
primære oppgaver, er det viktig at
sivil infrastruktur og sivile samfunnsfunksjoner er robuste.
NYTT FORUM: Deltakere samlet til det første møtet i Godt samarbeid og samvirke med en lang rekke aktører på
Totalforsvarsforum Innlandet.
sivil side er avgjørende for understøttelse av egne og allierte
FOTO: ANE OLIVIE OPPHEIM
operasjoner.
Fremtidens totalforsvar må tilpasses de nye utfordringer
og trusler, og det sivil-militære samarbeidet må kunne
fungere i krisesituasjoner. Selv om noen gamle ordninger i
eksisterende lover og forskrifter vedrørende for eksempel
beredskapslagre og rekvirering fortsatt er relevante, må det
erkjennes at mye er annerledes. Krisene vil som oftest opp-
– Det er en del av den moderne trus- at dette oppfattes av den norske befolk- stå på kommunenivå, og Heimevernet vil i mange tilfeller
selen. Den vil som ønsket effekt operere ningen som en krise eller krigssituasjon, være de første i Forsvaret som aktiveres. Nøkkelen til et
i gråsonen mellom fred, krise og krig mener sjefen for HV-05 – og legger til: velfungerende totalforsvar ligger derfor i samvirket mellom
og utfordre oss der – mellom etater og – Det er dessverre trusler nok til alle lokale og regionale ledd, fylkesmenn, fylkeskommuner og
sektorer, mellom konstitusjonelt ansvar samfunnssektorer og beredskapsaktører kommuner på sivil side og heimevernsdistriktene på mili-
– og ikke minst utfordre vår evne til å – offentlige som private – trusler som tær side. Når sivil og militær sektor virker sammen i alle
samvirke, koordinere og dele informa- samlet sett kanskje kan bli for store for typer øvelser lokalt, regionalt og sentralt, får vi bedre aktør-
sjon og situasjonsforståelse. Norge å kunne håndtere, men for små kjennskap og derigjennom grunnlag for å revidere lover og
– I en hybrid setting vil motstanderen for Nato å ville engasjere seg i. forskrifter og oppdatere både sivilt og militært og planverk.
etter et sett av midler påvirke, under- Og vi er i gang: I planleggingen av Trident Javelin 2017
grave og destabilisere vårt velfunge- og Trident Juncture 2018 har totalforsvar og sivil-militært
rende, men sårbare samfunn for å oppnå Presse- og informasjonsoffiser samarbeid en sentral plass.
sine politiske mål, uten nødvendigvis OLA K. CHRISTENSEN
FEBRUAR 2017 91