Page 84 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2023

«Ole Brumm har utspilt sin rolle. Sverige får ikke både penger fra Kina og menneskerettigheter i Kina»
NABOBLIKK
inn også i Sverige. Ifølge et gammelt nordisk ordtak går veien til mannens hjerte gjennom magen, og i år er det 60 år siden den første kinesiske restauranten åpnet i Stockholm. I lokalene serveres fortsatt retter fra Sichuan-provinsen, Pekingand med duft Beijing og spesialiteter fra Hongkong.
Utvikling i Hongkong er ytterligere ett av stikk- ordene som de siste årene har tent varsellamper i Sve- rige. Midt i sine åkrer av skyskrapere har kineserne slått ned demokratiet i den tidligere britiske kolonien som Storbritannia trakk seg ut av i 1997.
Det er flere år siden dagens svenske statsminister sa at «Hongkong er bare ett av flere tegn på det større spørsmålet om Kinas innflytelse i verden».
OLE BRUMM HAR TAPT
Kinas Janusansikt forvirrer Sverige. De mektige kine-
serne investerer smilende med penger og sjarm. Samti-
dig ser svenskene kinesiske cyberangrep og omfattende
maktjakt overfor enkeltpersoner, kommuner og staten.
Både lokalt og nasjonalt har svenske myndigheter
vurdert dilemmaer med penger inn og menneskeret-
tigheter ut.
Virkeligheten viderefører det sterke behovet for
både kinesisk kapital og en moralsk kamp mot
kinesiske brudd på menneskerettigheter. Det
er et uløselig, varig dilemma. Ole Brumm har
utspilt sin rolle. Sverige får ikke både penger
fra Kina og menneskerettigheter i Kina. Tøy-
bamsens velmente «ja takk, begge deler» fun-
gerer ikke i praksis. For ikke å blø økonomisk
på hjemmebane, tåler svenskene stadig urett
som ikke rammer dem selv.
Flere kommuner og regioner har imidlertid
fått nok for lengst. Västerås, Åmål, Linköping,
Borlänge og region Dalarna har allerede brutt
flere års samarbeid med kinesiske lokalsamfunn
om bl.a. byutvikling, omsorg, kultur, utdannelse og
kildesortering.
felles europeisk handling overfor Kina, sa dagens statsminister Ulf Kristersson, som nå leder Sveriges formannskap i EU. Siden har kineserne fått en ambassadør med inne- stemme i Stockholm, men landets politikk er ikke endret. Sverige opplever Kina minst like aggressivt som før. Derfor intensiveres også kartleggingen.
PÅ LAG MED EU OG USA — OG NATO Få måneder etter regjeringsskiftet i oktober i fjor er det ikke tegn til noen ny svensk Kina-politikk. Utenriksminister Tobias Billström har mye «Carl Bildt-opprør» i seg. Han har arvet Gui Minhais sak, men vil trolig gå stille i akkurat de dørene den første tiden. Under Sveriges EU-formannskap første halvår 2023 styres EUs strategi etter alle solemerker videre i en sam- forståelse med det transatlantiske Kina-perspektivet. Som opposisjonsleder sa Ulf Kristersson at den frie verden ikke kan tillate Kina «å diktere vilkårene, verken for vår handel eller for vårt demokrati». Han er fortsatt opptatt av at Sverige, EU og USA her har felles interesser å forsvare. Natos strategiske konsept fra Madrid i juni omtaler Kina som en konkurrent. Derfor mener også Sverige det. På Nato-møter som drøfter Kina vil ørene være svenske deltageres klart viktigste organ.
FORSKERE FRA KINA
Heller ikke Sveriges fremste institusjoner for forskning
SYMBOLET MIDT I STOCKHOLM
Kineserne hjelper svenskene med mye forskjel- lig, til og med som trafikale tannleger i Stock- holm. Odontologer kan erstatte en tann som mangler. En ny, kunstig tann kobles til nabo- tennene med hver sin bro. Valget står stort sett mellom hvitt porselen eller en gullbro dekket med hvitt porselen. I Slussen i hjertet av Stockholm, mellom Gamla Stan og Söder, har kineserne beholdt det tilsynela- tende gullet på. I 2020 kom en 145 meter lang og 3500 tonn tung gullforgylt bro sjøveien helt fra Kina. Den ble ikke bare løftet opp på hedersplass i det nye trafikknutepunktet. Det er tradisjon for kongelig delta- gelse ved broåpninger i Sverige, men i Slussen vakte det