Page 16 - Forsvarets forum 2-2016

aktuelt

Smaken av krig

Oberstløytnant Tore Ketil Stårvik har vært i krig før.

I påsken var han i Brussel. Da kom frysningene tilbake.

Dette er Tore Ketil Stårviks skildring og tanker etter Når du er ute, er du borte. Men når du er tonen hos Eva. Min kjære Eva som er den som
terrorangrepet i Brussel 22. mars. Han var på hjemme forventes det at du bidrar. Og avlaster bærer alt, og som har vært mitt og familiens
flyplasshotellet da bombene eksploderte. den som har hatt alt ansvaret og bekymringene sentrum. Som alltid får mine medaljer og takk,
alene. Så høyest er kanskje forventningene som er den som ofrer mest, og som kanskje får
Så smalt det igjen. Ikke at det var nærmere mens du er mest sliten, sårbar og adskilt fra de minst anerkjennelse og forståelse for det. Jeg
enn vanlig. Men det var likevel annerledes. du har delt alt med i kanskje så mye som ett år. beroliger igjen, som så mange ganger før. For
Kanskje fordi en ikke er forberedt på samme For du savner faktisk samholdet, kameratskapet dette er alltid verst for de pårørende: bildene,
måte når en sitter på trappa til eget land. For før og den enkle tilværelsen hvor bare jobb har de døde og de sterke inntrykkene. Som oftest
var det der nede og der ute terroren rammet. Du fokus. Men å snakke om det blir feil. Å si at du rammer dette andre rundt oss, og vi er tross alt
kunne trene og forberede deg på at det tilhørte savner livet ute fungerer dårlig foran kone og bedre forberedt når vi er ute. Men vi er kanskje
periodene ute. I Libanon, Kosovo, Irak eller Afg- barn som akkurat har fått deg hjem i live. Men ikke det på samme måte når vi er hjemme. Jeg
hanistan. Nå trekkes jeg tilbake. Jeg kjenner at å senke skuldrene og få trykket og stresset ut av registrerte lyden og har hørt ambulansene i
jeg får frysninger. Jeg kjenner smaken i munnen kroppen tar tid. Lengre og lengre tid, og jeg tror lengre tid. Jeg tenkte det kanskje var en større
og en fysisk reaksjon som tross alt kommer sjeld- for min del at det kanskje er nok nå. At kroppen ulykke på motorveien som også passerer rett
nere og sjeldnere. Men selv med mange perioder både fysisk og psykisk ikke har flere kontingen- forbi terminalen og hotellet.
før og etter er det perioden i Bagdad i 2005 som ter igjen. For det blir tyngre og tyngre å trene
jeg trekkes tilbake til. Som hang lengst i, som seg opp. Det er gått 40 minutter siden eksplosjonen.
utfordret familie, samliv og hverdagen langt over Jeg går ut og tenker at kanskje det er mulig
et år etter hjemkomst. For det har blitt slik at Dette tenker jeg på etter at kona har ringt og å hjelpe til. Men det er sperringer overalt, og
familien lever i en unntakstilstand både mens du lurt på om alt er bra med meg. Enda en gang politi og soldater står foran hotellet. Jeg skim-
er ute, og lenge etter at du har kommet hjem. hører jeg den engstelige og bekymrede under- ter noe jeg tror er røyk, og jeg ser køer med
16 APRIL 2016