Page 85 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2021

økonomiske muligheter for samt- lige amerikanere. Å gjøre dette vil hjelpe Biden i å bevare den poli- tiske innflytelsen som trengs for å snekre sammen en slitesterk Kina-strategi som får støtte fra begge partier – ikke noen liten bragd ettersom opportunistiske motstandere som Pompeo har nok av insentiver til å sable ned alt av planer presidenten lanserer, som knapt mer enn ettergivelse for kineserne.
For å tilføre strategien sin tro- verdighet må Biden sørge for at det amerikanske militæret ligger flere hestehoder foran Kinas økende sofistikerte utvalg av militære ferdigheter. Denne oppgaven kommer til å bli vanskeligere med svært stramme budsjettbegrens- ninger i tillegg til press fra enkelte fraksjoner innad i Demokratene for å redusere militære utgiftspos- ter med formålet å styrke sosiale velferdsprogram. For at Bidens skal bli oppfattet som troverdig av Beijing, må administrasjonen hans holde seg til linjen når det kommer til det totale forsvarsbud- sjettet, og dekke økende utgifter i stillehavsregionen ved å omdiri- gere militære ressurser bort fra mindre utsatte krigsskueplasser, som Europa.
Idet Kina blir rikere og ster- kere, kommer USAs største og nærmeste allierte til å bli enda mer betydningsfulle for Washington. For første gang i løpet av mange tiår vil USA trenge den sammen- lagte innflytelsen til sine allierte for å opprettholde en helhetlig maktbalanse mot en motstander. Kina vil fortsette å forsøke å nappe land bort fra USA – som Austra- lia, Canada, Frankrike, Tyskland, Japan, Sør-Korea og Storbritannia – ved å benytte seg av en kombina- sjon av økonomiske gulrøtter og
pisk. For å hindre Kina i å lykkes, må Biden-administrasjonen for- plikte seg til å åpne amerikansk økonomi på vidt gap overfor sine største strategiske allierte. USA tar stolthet i å ha en av verdens mest åpne økonomier. Men selv før Trumps helomvending mot proteksjonisme var ikke dette realiteten. Washington har lenge tynget selv sine nærmeste allierte med store tolltariffer og tollmurer uten tariff i handel, investeringer, kapital, teknologi og talent. Hvis USA fortsatt ønsker å utgjøre sen- trum av det som tidligere ble kalt «den frie verden», må det utvikle en sømløs økonomi på tvers av nasjonale grenser hos sine største asiatiske, europeiske og nordame- rikanske partnere og allierte. For å oppnå dette må Biden legge bånd på de proteksjonistiske impul- sene som Trump utnyttet og støt- tet seg på for nye handelsavtaler forankret i det frie markedet. For å dempe frykten hos skeptiske velgere må han vise amerikanerne at slike avtaler til syvende og sist kommer til å føre til lavere priser, høyere lønninger, flere mulighe- ter for amerikansk industri og for sterkere miljøvern og forsikre dem om at fordelene fra frihandel kan bidra til å finansiere store oppgra- deringer innenlands til utdanning, barnevelferd og helsehjelp.
Biden-administrasjonen kom- mer også til å bestrebe seg på å gjenopprette det amerikanske lederskapet i multilaterale insti- tusjoner som FN, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og Verdens handelsorganisasjon. Mesteparten av verden vil ønske dette velkomment etter fire år som tilskuere til at Trump sabo- terer mye av maskineriet i etter- krigstidens internasjonale orden. Men skaden vil ikke bli reparert
over natta. De mest akutte pri- oriteringene er å ordne Verdens handelsorganisasjons ramponerte konfliktråd, på ny slutte seg til Paris-avtalen om klimaendringer, øke kapitaliseringen av både Ver- densbanken og Det internasjonale pengefondet (for å besørge pålite- lige alternativer til Kinas Asiatiske infrastrukturelle investerings- bank og Belte-vei-initiativet deres) og å gjenoppta amerikansk finan- siering av viktige FN-byråer. Slike institusjoner har ikke bare fungert som instrumenter for amerikansk myk makt helt siden Washington bisto i å opprette dem like etter andre verdenskrig; operasjonene deres har også konkret effekt på amerikansk hard makt i områder som atomvåpenavtaler og ned- rustningsavtaler. Hvis ikke Was- hington trår til, vil institusjonene i det internasjonale systemet i økende grad bli omgjort til kine- sisk despoti drevet av kinesiske penger, innflytelse og personell.
VELSKJØTTET STRATEGISK KONKURRANSE
Den dypereliggende konflikten i amerikanske og kinesiske strate- giske mål, og den tvers gjennom konkurrerende naturen i forhol- det, vil antagelig få konflikt, til og med krig, til å virke uunngå- elig – selv om ingen av landene ønsker et slikt utfall. Kina vil for- søke å oppnå global-økonomisk dominans og regional, militær overlegenhet over USA uten å provosere Washington og deres allierte direkte til konflikt. Straks etter at de har oppnådd en overle- gen posisjon, kommer Kina grad- vis til å endre sin oppførsel mot andre stater, spesielt når agendaene deres kommer i konflikt med Kinas konstant flytende definisjon av hva som er nasjonale kjerneinteresser.
FORSVARETS FORUM 85