Page 87 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2021
P. 87

                        «Et tegn på suksess ville vært om de hadde unngått mili- tære kriser eller konflikt i Taiwanstredet, eller avstått fra alvorlige cyberangrep, innen 2030»
  dert med gjensidig ratifisering av Prøvestansavtalen, og arbeide mot enighet om akseptert mili- tær bruk av kunstig intelligens. De kunne samarbeidet om nord- koreansk atomnedrustning og forhindre Iran i å anskaffe atom- våpen. De kunne tatt en serie med tillitsoppbygglige grep over hele den indopasifiske regionen, som koordinert katastroferespons og humanitære oppdrag. De kunne jobbet sammen for å forbedre den globale finansstabiliteten, særlig ved å sanere gjelden til utviklings- land som er hardt rammet av pan- demien. Og i fellesskap kunne de ha bygget et bedre system for for- deling av koronavaksiner i utvi- klingsland.
Denne listen er langt fra uttøm- mende. Men det strategiske rasjo- nale for samtlige punkter er det samme: Det er bedre for begge land å operere i et felles ramme- verk for velskjøttet konkurranse enn ikke å følge regler overhodet. Rammeverket måtte blitt frem- forhandlet mellom en utpekt og betrodd spesialsending fra Biden og en kinesisk motpart med tette bånd til Xi; kun en direkte kanal på høyt nivå av det slaget kunne ført til en fortrolig forståelse av de absolutte grensene, som måtte blitt respektert av begge parter. Disse to representantene måtte også vært kontaktpunkter, skulle overtredelser forekommet, som vil skje fra tid til annen, et mini- mumsnivå av strategisk tillit kunne kanskje oppstått. Og kan- skje begge sidene ville ha innsett at fordelene ved et fortsatt samar- beid om felles, globale utfordrin-
ger, som klimaforandringene, muligens ville påvirket andre, mer konkurrerende og til og med konfliktfylte deler av relasjonen.
Mange vil kritisere denne tilnærmingen som naiv. De har imidlertid plikt til å komme opp med bedre forslag. Både USA og Kina er for tiden på leting etter en oppskrift på hvordan håndtere for- holdet deres inn i det neste, farlige tiåret som ligger foran oss. Den brutale sannheten er at ikke noe forhold kan håndteres riktig, med mindre det eksisterer en grunnleg- gende enighet mellom partene om betingelsene for håndteringen.
KLAR, FERDIG, GÅ
Hva ville kriteriene for suksess vært skulle USA og Kina komme til enighet om et slikt felles ram- meverk? Et tegn på suksess ville vært om de hadde unngått mili- tære kriser eller konflikt i Taiwan- stredet, eller avstått fra alvorlige cyberangrep, innen 2030. En over- enskomst som forbyr forskjellige former for krigsroboter, ville vært en klar seier, det samme ville USA og Kina i hurtig samarbeid, også med Verdens helseorganisasjon, i kamp mot den neste pandemien. Kanskje det viktigste tegnet på suksess imidlertid hadde vært en situasjon hvor begge land konkur- rerte i en åpen og iherdig kam- panje for global støtte til ideene, verdiene og tilnærmingene for problemløsning som deres respek- tive system har å by på – foreløpig med ukjent resultat.
Suksess har selvsagt tusen fedre, mens fiaskoen er foreldre- løs. Men det mest tydelige eksem-
pletpåenforfeilettilnærmingtil velskjøttet strategisk kompetanse ville vært tilfellet Taiwan. Hvis Xi skulle spekulert i hvorvidt han kunne mistrodd Washington ved å bryte unilateralt ut av hvilken som helst avtale som hadde blitt inngått i hemmelighet med Was- hington, ville verden lidd. Frem- tidens globale orden ville blitt omskrevet med ett slag. Noen få dager før Bidens innsettelse uttalte Chen Yixin, Kommunistpartiets generalsekretær for Kommisjonen for sentral politikk og lovavdeling, at «Østens oppgang og Vestens for- fall har blitt [en global] trend, og endringene i det internasjonale landskapet har gått i vår favør». Chen er en nær betrodd av Xi og en sentral skikkelse i Kinas vanligvis varsomme, nasjonale sikkerhetsapparat, slik at over- motet i uttalelsen hans er åpen- bar. I virkeligheten er det et langt kappløp igjen. Kina har et mylder av sårbarheter innenlands, som sjelden omtales i mediene. USA, på den andre siden, har sine svak- heter offentlig utstilt, men har gjentatt demonstrert sin evne til nytenkning og gjenoppbygging. Velskjøttet strategisk konkur- ranse ville understreket styrkene og utfordret svakhetene hos begge stormaktene, og måtte det beste systemet vinne.
© 2021 Council on Foreign Relati- ons, utgiver av Foreign Affairs. Alle rettigheter forbeholdt. Distribuert av Tribune Content Agency. Teksten er oversatt av Sian O’Hara.
                     
























































































   85   86   87   88   89