Page 83 - Forsvarets forum 3-2016

Rydda flest miner. KNM Otra har vore ein del av Natos
mineryddarstyrke (SNMCMG1) sidan midten av mars. I her&nå
løpet av deployeringa har dei vore utanfor kysten av Skott-
land på den største militærøvinga i Europa, Joint Warrior.
Kontreadmiral
KNM Otra finner stadig krigsminer fra 2. verdenskrig, og LARS SAUNES
under øvinga fant «Otra» fleire øvingsobjekt og krigsminer Generalinspektør for Sjøforsvaret
enn alle dei andre deltakande mineryddarfartøya.

NY JOBB: Håkan
Mårtensson går om bord i KNM På forsommeren gjennomføres
Helge Ingstad i august.
flere store maritime skyteøvelser
FOTO: JOHAN LUDVIG HOLST
i Nord Norge.

Å prioritere kvalitet

Disse øvelsene har tiltrukket seg et betydelig antall
norske og utenlandske enheter. Skarpskyting med avanserte
missiler, artilleri og torpedo står i fokus. Skytingene gjen-
nomføres i realistiske taktiske scenarioer. Moderne våpen
krever stor plass, dette gjør Norge velegnet som øvingsom-
råde. Men det er ikke bare tilgang til store områder med lite
trafikk som gjør Norge attraktiv som samarbeidspartner.
I Sjøforsvaret setter vi nå søkelys på de vanskeligste opp-
gavene vi kan bli satt til – nemlig høyintensitets krigføring.
Kvalitet blir prioritert. Dette har våre allierte lagt merke til,
vi har blitt en nasjon de ønsker å øve med.

Sjøfartsnasjonen Norges velferd er
«VI HAR DEMON- bygget på de ressursene vi gjennom
STRERT AT VI alle tider har hentet fra havet. Dette
vil også være tilfelle i fremtiden. Der-
EVNER Å SNU EN for er det avgjørende at vi kan sikre
fri tilgang til vårt havimperium,
UHELDIG TREND» og at vi evner å holde forsynings-
linjene inn til Norge er åpne. Trues
vår tilgang til ressursene i havet,
står velferdsstaten i fare. Brytes
forsyningslinjene til Norge, vil vi raskt gå tom for mat og
medisiner. Trues forsyningslinjene over Atlanterhavet, står
forsvaret av hele Europa i fare. Derfor må vi kunne levere
stridskraft av høy kvalitet.
– La det berre vere så gammaldags Klar for jobben. Det er nokre år sidan
du vil, men fartøyet, det skal skine. Det Mårtensson har vore på sjøen, då med I dag har vi et sjøforsvar som sikrer vårt jurisdiksjonsområde
skal vere «orlogsmessig shipshape», det Oslo-klasse-fregatt. Når orlogskaptei- på en god måte. Kystvakten ivaretar den daglige suvereni-
skal skine frå botn til mastetopp, seier nen no blir orlogsmester og skipsser- tetshevdelsen, og hvis det kreves, kommer Marinen inn med
Mårtensson. sjant, har han med seg fleire tankar og tunge våpensystemer som torpedoer, missiler og artilleri.
mål for jobben. Men vi ser nå at vår evne til å drive avanserte sjømilitære
Kimsar ikkje av nytt system. 1. januar – Når eg no går om bord som ny operasjoner lett kan forvitre. Vi mangler midler til å vedlike-
i år tredde den nye ordninga for mili- skipssersjant, vil eg på den eine sida holde fartøyene og våpensystemene. Mannskapene øver for
tært tilsette i kraft. Ikkje alle er glade i vere veldig audmjuk til det å lære meg lite. Dersom dette får lov å fortsette, vil vi ikke være i stand
endringar, men Mårtensson er klar for eit nytt fartøy å kjenne. På den andre til å sikre våre havområder.
å gå over til spesialistkorpset. sida er det viktig for meg å vere tydeleg
– Det å skifte distinksjonar til på kva eg har med meg av erfaring, seier Samtidig ser vi at nye våpensystem truer våre militære
orlogsmester gjer meg ingenting. Eg er Mårtensson. styrker, våre strategisk viktige olje- og gassinstallasjoner og
audmjuk ovanfor det nye OR-systemet Når skipssersjanten går om bord i kritisk infrastruktur på land. Våpensystemene truer både fra
og synst det er viktig å vere tru mot fregatten KNM Helge Ingstad i august, luften, fra overflaten og under vann. Beskyttelse mot slike
den politiske avgjerda om innføringa gler han seg til å vise kva slags skipsser- våpen krever midler til forskning og utvikling samt evne til å
av denne ordninga. Dette skal vi få til å sjant han skal vere. implementere ny teknologi i et stadig akselererende tempo.
fungere, fastslår Mårtensson. – Viss dei kjem og seier: «Han skips- Og det kreves investeringer i våpensystem som områdeluft-
Totalt fire fregattar vil få kvar sin sesjanten, han er beinhard, men han vern. Dessverre er investeringsbudsjettet til Forsvaret svært
skipssersjant om bord til hausten. er alltid rettferdig.» Då har eg presset, og dette kan ikke prioriteres i overskuelig fremtid.
Desse stillingane vil vere sentrale i oppnådd veldig mykje. Får eg det skots- Fra 1. august i år bemanner Sjøforsvaret en ekstra fregatt,
innføringa av ordninga i fregattvå- målet kan eg vere nøgd, smiler Håkan en ekstra korvett og antall ubåtbesetninger har økt. Vi har
penet. Stillingane blir direkte under- Mortensson. demonstrert at vi evner å snu en uheldig trend med stadig
lagt skipssjefen og skal vere hans færre operative enheter. Skal Norge ha en troverdig strids-
rådgjevar i alle spørsmål angåande Presse- og informasjonskonstabel evne i fremtiden, må vi også prioritere kvalitet innen kompe-
spesialistordninga. ELIAS ENGEVIK tansebygging og teknologi.

JUNI 2016 83