Page 84 - Forsvarets forum 4-2019

EVIGE MAKKERE

Et militært vennskap av de sjeldne til tross for at begge bare er 24 år.

Bodøværingene Mia Martine Hegstad jeg kjente NK og tidligere HV-ungdom som var i og lagets sterke og svake sider. I innsatsstyrken
og Susann Fløttkjær «fant hverandre» på troppen, var valget enkelt, sier Hegstad. får man mulighet til å presse kroppen og hodet,
ungdomsskolen. Susann var aktiv i heime- på øvelser og skarpe oppdrag, og dette gir meg
vernsungdommen (HVU). Det tok henne ikke Felles møteplass. Mia Martine Hegstad studerer mye igjen som person, sier hun
lang tid før Mia Martine også var rekruttert biologi og jobber som flyplassvekter. Susanne – Man ser hverandres sterke og svake sider,
inn i den aktive ungdomsgruppen til Sør-Hå- Fløttkjær jobber som sykepleier på sykehuset og sånt kommer det godt vennskap ut av, legger
logaland heimevernsdistrikt 14. Der traff de i Bodø. Innsatsstyrke Heron er nå deres felles venninnen til.
ungdomslederen som hadde fremtidsplanene møteplass. – I tillegg får vi mulighet til å delta på mange
klare for dem. Til tross for sin relativt unge alder har de to gode kurs i regi av HV som også er nyttige i det
soldatene snart ti års erfaring i Forsvaret. Begge sivile livet.
Forsvarsvenner. – Ungdommene i gruppa knyt- trekker frem det gode samholdet og det sosiale
tet sterke sosiale bånd, og vi er fremdeles en som viktige grunner til at de å fortsetter i HV. Det avgjørende valget. Når de to ser tilbake, skjøn-
gjeng i dag til tross for at alle har valgt forskjel- De er i samme tropp. Hegstad er «geværsoldat» ner de hvor mye heimevernsungdommen har
lige veier sivilt, forteller Hegstad. og veksler mellom å være baksikrer og topsikrer påvirket valgene i livet deres. Mange av dem som
– Ofte var andre venner ute på byen i helga, på multikjøretøyet. Fløttkjær er 12,7 skytter. startet i HVU, gjennomførte førstegangstjeneste.
mens vår vennegjeng fra HVU dro til en gapa- – Jeg føler at jeg gir noe tilbake til samfunnet Flere endte som yrkesmilitære. I tillegg er det en
huk og fyrte bål eller dro på teltturer. ved å gjøre en viktig jobb som ikke alle kan eller del som fulgte ungdomslederen inn i Heron.
Tiden i HVU var givende. De var makkere har mulighet til. Jeg har ofte fått spørsmål om – Jeg møtte min mann i HVU! Vi giftet oss i juli
på HVUs landskonkurranse og dro sammen på hvorfor jeg frivillig har valgt å gå denne veien. i år og venter nå barn sammen, smiler Hegstad.
utvekslingen til USA med Minnesota National Da svarer jeg som regel: Hvis ikke jeg, hvem? sier At Forsvaret har betydd mye i livet til de to
Guard. Hegstad. kvinnene fra Bodø, er lett og se.
Det ga mersmak. – Det er ikke den beste lønna hvis man tenker – Vi hadde en veldig dyktig ungdomsleder
Begge søkte frivillig førstegangstjeneste og timebetaling, men nok til at jeg kan ta fri fra som motiverte oss til Forsvaret og støttet oss hele
endte opp i samme leir. Da året var omme, var arbeid for å være med på øvelser. I tillegg er jeg veien. Kanskje er det han vi må «skylde» på for at
ikke HV glemt. Deres tidligere HVU-leder var nå et friluftslivmenneske, og da setter man pris på å vi endte opp som «evige» makkere?
nestkommanderende i multitroppen i innsats- komme seg ut i skogen.
styrke Heron. Det tok ikke lang tid før begge var Fløttkjær motiveres av å kunne gjøre en for-
tilbake i uniform igjen. skjell hvis det skulle oppstå en situasjon i nærmil-
– Jeg startet i innsatsstyrken fordi jeg hadde et jøet. I tillegg fremhever hun samholdet i styrken. Presse- og informasjonsoffiser i HV
ønske om noe mer enn vanlig HV-tjeneste. Siden – Du blir tvunget til å bli kjent med både egne RUNE HAARSTAD

HEIMEVERNET

84 AUGUST 2019