Page 73 - Forsvarets forum 6-2018

Ukraina ser mot vest

Nato kommer aldri til å blande seg direkte
inn i striden mellom Russland og et stadig

mer vestlig orientert Ukraina.

25. november var de to ukrainske kanonbåtene «Berdjansk»
og «Nikopol», ledsaget av taubåten «Jani Kapu», på vei fra den
ukrainske havnebyen Odessa ved Svartehavet til Mariupol ved
Azovhavet. På vei gjennom Kertsjstredet, mellom den okku-
perte Krim-halvøya og det russiske fastlandet, ble skipene tatt
i arrest av den russiske kystvakten. Alle mannskapene på ski-
pene ble tatt som fanger, og seks ukrainere ble skadet.
Hendelsen kom fullstendig uventet. I henhold til en traktat fra
2003 har så vel marine- som handelsskip fra Russland og fra
Ukraina fri ferdsel gjennom Kertsjstredet. Ukrainerne mener
at den folkerettsstridige anneksjonen av Krim i 2014 ikke
endrer på noe. For dem er dette en ikke
liten sak: Det er nemlig livsviktig for
Ukraina å ha uhindret adgang til sine to «Nato støtter
kyststriper på hver side av Krim-halv- oppbyggingen
øya, henholdsvis mot Svartehavet og
mot Azovhavet. av Ukrainas

Etter den russiske aksjonen i novem- militære
ber erklærte Ukraina unntakstilstand
i fylkene mot sør og mot øst. Russiske kapasiteter»
menn mellom 18 og 60 år er nektet
adgang til Ukraina, og Ukrainas presi-
dent Petro Porosjenko oppfordret Nato til å gripe inn i konflik-
ten ved å sende krigsskip inn i Azovhavet.
At Nato vil følge oppfordringen fra Porosjenko, er så godt
som utenkelig. Ukraina er ikke medlem og alliansens sikker-
hetsgarantier gjelder bare for medlemmer. Skulle Nato virkelig
sende krigsskip gjennom Kertsjstredet og inn i Azovhavet, kan
det i verste fall bety krig med Russland. Derfor er det en helt
uaktuell problemstilling.
Det betyr ikke at Vesten ikke vil hjelpe Ukraina. Ved siden av
Sverige og Finland er Ukraina kanskje det ikke-medlemslandet
som står alliansen nærmest. Nato og Ukraina har et spesielt
partnerskap, og alliansen støtter oppbyggingen av Ukrainas
militære kapasiteter. Å gå lenger enn det, er det lite sannsynlig
av Nato gjør i denne omgangen. Skal Ukraina bli medlem av
alliansen, må landet nemlig først løse konflikten med Russland
om Krim og Øst-Ukraina. Det kan ta mange år.
Mest oppmuntrende for Ukraina er det å se hvordan landet
menneskelig, kulturelt og økonomisk knyttes stadig tettere til
Vesten. I 2014 håpet Vladimir Putin at han skulle klare å desta-
bilisere Ukraina og veve den østlige delen av landet inn i Mosk-
vas maktsfære. Med sin politikk har han oppnådd nøyaktig det
motsatte. Når framtidens historikere om hundre år ser tilbake
på dagens Ukraina, vil de antakelig si at ingen gjorde mer for å
samle ukrainerne om en demokratisk, vestvendt kurs enn nett-
opp Vladimir Putin.

utsyn

HALVOR TJØNN
Tidligere utenriksmedarbeider
i Aftenposten

DESEMBER 2018 73