Page 61 - Forsvarets forum 1-2018

Krig og presidentvalg

Tyrkia veier sitt langsiktige behov
for Nato-medlemskap mot mer

umiddelbare trusler.

Den kalde krigen er over, men taktikkene som kjenneteg-
net den, har ikke forsvunnet. Da verden fortsatt var dominert av
to stormakter, oppdaget noen stater at illojalitet var et effektivt
pressmiddel.
Egypt, for eksempel, reagerte på manglende støtte fra USA i
1956 ved å alliere seg med Sovjetunionen, for så å vende tilbake
til USA på 70-tallet da amerikansk Midtøsten-dominans var
blitt et faktum.
Tyrkia var aldri en slik troløs alliert. Tyrkiske ledere følte et
genuint behov for Nato så lenge de var opptatt av å forhindre
kommunistiske opprørsbevegelser hjemme og beskytte sine
ytre grenser mot ustabile naboer som Irak, Iran og Syria. Nå kan
det imidlertid virke som om det heller
er Nato som trenger Tyrkia. Særlig USA
«Det er heller har hatt god bruk for tyrkisk samar-
Nato som beid, dels grunnet dypere innblanding i
Midtøsten siden 1990 og dels på grunn
trenger av økende trussel fra Russland.
Tyrkia» Tyrkia, på sin side, ser ut til å veie sitt
langsiktige behov for Nato-medlem-
skap mot mer umiddelbare trusler.
Siden kuppforsøket sommeren 2016 har president Recep
Tayyip Erdogan hatt som mål å bli gjenvalgt under nye grunn-
lovsparagrafer som vil gi ham brede fullmakter. Å anklage
Vesten for å stå bak alt som truer Tyrkia, har vært en effektiv
mobiliseringstaktikk.
Forholdet til Vesten har ikke blitt bedre siden Det demo-
kratiske unionspartiet (PYD), en organisasjon med bånd til
Kurdistans arbeiderparti (PKK) i Tyrkia, erklærte autonomi i
Nord-Syria. USA har siden 2015 støttet De syriske demokra-
tiske styrkene (SDF), en koalisjon dominert av PYDs militære
ving YPG, i kampen mot IS. Erdogan frykter at amerikanske
våpen hos PYD før eller siden vil ende opp i hendene til PKK.
Da Rex Tillerson i januar i år sa at SDF skulle bli en permanent
USA-støttet grensestyrke, reagerte derfor Erdogan med å sende
sine soldater inn til Afrin, en by som forsvares av YPG. Han
truer nå med å fortsette til Manbij, hvor også amerikanske spe-
sialsoldater er stasjonert.

Det er likevel usannsynlig at Tyrkia kommer til å trekke seg ut
av Nato. Russland kan foreløpig ikke erstatte verdens mektigste
forsvarsallianse. Avtalen om å kjøpe det russiske luftvernmissil-
systemet S-400 har ikke forhindret tyrkerne fra å inngå avtaler
om lignende samarbeid med Italia og Frankrike og kjøp av
jagerfly fra Storbritannia. Debatten blant Tyrkia-kjennere hand-
ler derfor mest om hvorvidt invasjonen kun er en kaldkrigstak-
tikk med hensikt å presse USA til å kutte støtten til YPG, eller
om det også handler om å mobilisere patriotiske velgere til
neste valg.

utsyn

Førsteamanuensis
JOAKIM PARSLOW.
Universitetet i Oslo

FEBRUAR 2018 61