Page 66 - Forsvarets forum 1-2018

mediegruppen

Ring filmpolitiet!

Dokumentarisk film er ikke for pyser.

Det hevdes at færre mennesker ble drept Spørsmålet er. Hvordan bør folk som har sine er om ingen lenger bryr seg om å finne ut av hva
under bolsjevikenes statskupp i 1917 enn vitnemål og studiepoeng knyttet til studiet som faktisk hendte, eller at ingen lengre har res-
under innspillingen av Sergei Eisensteins film av krig stille seg til dette? Bør krigsviterne surser til å grave i fortiden med andre hensikter
«Oktober: Ti dager som rystet verden» fra 1928. blant oss rykke ut når filmmakere tar seg enn å tjene penger. Om tråden mellom fortiden,
Filmen, som skildret de historiske hendelsene i kunstneriske, det vil si kommersielle, friheter det vil si det som faktisk hendte, og historien,
1917, skal altså ha mer blod enn den hendelsen som går på tvers av det vi vet om de skildrede det vil si det vi i dag kan vite om fortiden, rives
filmen fremstilte. hendelsene? Eller bør vi snu oss vekk i avsky over, har vi tapt noe viktig. Da har vi tapt alt vi
og overlate hele debatten til folk flest og er.
Også i Norge utsetter man seg for betydelig filmanmeldere?
risiko om man gir seg i kast med filmatisk Personlig ønsker jeg all omtale av fortiden Mens det rives og slites i fortiden fra alle kanter
reproduksjon av historien. Selve innspillingen velkommen. Og det er mange, ikke bare regissø- og med alle mulige motiver, er det viktig at
avstedkommer sjelden større ubehageligheter rer, som forteller om fortiden. Og det er mange noen holder så god kontakt med fortiden som
enn venting, vonde ribben eller en forstuet tom- grunner til å fortelle. Det er også mange fortel- overhode mulig, basert på de beste teknikker og
mel. Det er det som kommer etterpå, som krever lere som ikke er særlig opptatt av det som egent- metoder for historisk rekonstruksjon og beva-
sin mann. lig skjedde. De bruker kjente navn og steder ring. At folk flest har lært mer om 2. verdenskrig
Bølgene etter filmen om motstandshelten for å fortelle eventyr og sagn, for spenningens, av regissør Harald Swart enn av historikeren
Max Manus (2008) har for eksempel ennå ikke underholdningens eller inntjeningens skyld. Magne Skodvin, er derfor ikke bekymringsver-
lagt seg. Det var da ikke sånn det var? Det var Historiefortellinger kan også være en viktig del dig i seg selv. Bekymringsverdig blir det først
jo ikke de som sprengte den båten, den natten, av den politiske maktkampen. Som kjent: «Den om folk ikke lenger er i stand til å skille de to,
det året. Og er vi ikke snart forsynt med filmer som kontrollerer fortiden, styrer fremtiden. Den ikke en gang i prinsippet, eller ikke makter å se
om helter i kamp mot onde krefter? Er det ikke som styrer nåtiden, kontrollerer fortiden.» forskjell på et museum og en salgsbod. Å ta vare
mer filmatisk spennende å fremstille folk med på fortiden, så langt vi makter, skylder vi forti-
diffuse motiver fanget i en malstrøm av krefter Ingenting av dette er særlig bekymringsverdig. den, og det skylder vi framtiden.
ingen forstår? Snarere tvert imot. Historiemisbruk kan skape Det er heller ikke slik at det er en nødvendig
Filmen «Den 12. mann«, om Jan Baalsruds nysgjerrighet, glød og entusiasme. Det finne motsetning mellom underholdning, billett- og
flukt gjennom Nord-Troms, har selvfølgelig langt verre ting å krangle om enn hvorvidt popcornsalg på den ene siden og historiefaglig
også fått folk til å gripe til tastaturet. Det var da oberst Birger Eriksen hadde frakken åpen eller kvalitet på den andre. Filmen «Dunkirk» av
ikke slik det var! Visst var tyskerne ondskaps- kneppet igjen da han ga ordre om å beskyte Christopher Nolan tar seg selvfølgelig nødven-
fulle, innbitte og avskyelige, men ikke akkurat Blücher. dige friheter for å makte å fortelle en kompleks
da, ikke akkurat der. Det som derimot er svært bekymringsverdig, historie på 1 time og 46 minutter, men den

Skribent

Oberstløytnant
HARALD HØIBACK
Forsvarets stabsskole

66 FEBRUAR 2018