Page 63 - Forsvarets forum 1-2018

Hvilken risiko tar nasjonen?

Kystradarkjeden må ikke legges ned før et godt alternativ er på plass.

Den militære overvåkingen av nordområ- radarsystemene kan være opp mot 2025. Slik situ- ned den aktive militære kystovervåkningen fra
dene er på veg inn i en ny tid gjennom vedtak om asjonen er i dag med kompetanse og reservedeler, Træna på Helgeland til Varanger ved russlands
satellittovervåking. Alt tyder imidlertid på at de tror jeg det vil være mulig å drifte radarsystemene grense. Det som er slått fast internt i Forsvaret, er
nye systemene ikke vil være på plass før tidligst helt fram mot 2030. Noe som vil være av stor at satellittsystemene ikke vil være på plass «rundt
i 2030. Likevel har Stortinget vedtatt å legge ned betydning for en eventuell overlapp med mulige 2020». Det er mer nærliggende å tro at disse
dagens kystradarstasjoner allerede i 2020. Spørs- fremtidige systemer og kapasiteter. systemene ikke vil bli operative før i 2030. Det
målet er hvordan vi tør å overlate kysten av Nord- kreves flere satellitter av rett type og med tilgjen-
Norge til seg selv i mellomtiden? Tjenestene benyttes primært av Forsvarets opera- gelighet samt informasjonssystemer for å pro-
Gjennom snart 70 år har Forsvaret drevet tive hovedkvarter, som blant annet benytter dette sessere og behandle informasjonen. Det er ikke
maritim overvåkning lang kysten med stasjonære som en del av den militære beredskapen, og som gitt at bruk av satellittbilder vil gi den optimale
radarsystemer. Landfaste installasjoner er strate- grunnlag for operativ bildebygging og situasjons- dekningen langs kysten hvor det er stor trafikk og
gisk plassert på fjelltopper langs kysten for å gi et forståelse. I tillegg er radarene viktig for Norges tett mellom båtene. Det er med andre ord en faglig
optimalt bilde av så mye som mulig som beveger overvåkning av Schengens yttergrense, hånd- usikkerhet om dette er tilstrekkelig for å kunne
seg på havet. Tyskerne etablerte fra 1940 og fram tering av anløpsforskriftene for fremmede ikke erstatte bortfallet av kystradarkjeden. Billigere blir
mot krigens slutt i mai 1945 ikke mindre enn 22 militære fartøy og i forbindelse med håndheving det nok ikke. Utvikling av systemer for å behandle
kystovervåkningsradarer langs kysten. I moderne av norsk suverenitet ved å kunne benyttes ved denne typen informasjon vil være kostbar. I tillegg
tid har vi hatt opp til 13; nå er det åtte igjen og i uavbrutt følging av mistenkelig aktivitet langs vil neppe Kystverket sitte stille å se på at man kan
2020 skal alle være borte. kysten. I tillegg leveres tjenestene til Kystverkets ende opp med en kyst uten radardekning.
trafikksentral i Vardø (VTS Nord) som benytter
De nyeste radarene (Kystradar Nord) ble anskaf- informasjon i sitt nasjonale ansvar for å overvåke Behovet for informasjon av høy kvalitet er uom-
fet gjennom ett infrastrukturprosjekt i Nato på all tankskip- og annen risikotrafikk langs kysten. tvistelig tilstede, det ville ikke vært behov for å
1990-tallet. En total renovering av bygg, teknisk Kystverket og Forsvaret har et tett samarbeid, og kompensere for bortfallet av kystradar hvis så
infrastruktur og nye radarsystem ble anskaffet mange av Kystverkets basestasjoner med automa- ikke var tilfelle. Spørsmålet er imidlertid hvilken
gjennom prosjektet. Radarene er levert av ett ame- tisk identifikasjonssystem (AIS) er også samloka- risiko Norge som nasjon pådrar seg når Forsvaret
rikansk selskap med norsk underleverandør som lisert med Kystradarkjeden. Begge disse aktørene har fått det som man vil, nemlig avvikling innen
har opprettholdt sin kompetanse helt fram til i har i Forsvarets forum nylig uttalt at behovet for utgangen av 2020. Hvis man ikke har kapasiteter
dag. Det som i dag er Forsvarsmateriell (FMA), har informasjon er tilstede, og at man må se på andre på plass til «å kompensere for bortfallet», hvor
de siste årene gjort betydelige investeringer, blant løsninger når «bryteren skrus av». Det er ikke lenge vil Norge da mangle viktige tjenester for
annet med reservedelsbeholdningen for radarene, planlagt innføring av nye slike systemer innen situasjonsforståelse, suverenitetshevdelse, over-
og statusen i dag er bedre enn den noen gang har 2020 for å dekke dagens behov. våkning av nordområdene og følging av farlige
vært. Statusen er svært bra på radarsystemene skipslaster med mer?
ute på kysten, som leverer tjenester bedre enn det Stortingsproposisjon 151s, «Kampkraft og bære- De fleste av partiene på Stortinget ønsker økt
som er påkrevd. Grovt sett kan vi si at systemene kraft», den nye langtidsplan for Forsvaret (LTP), fokus på nordområdene, mer overvåkning, økt
leverer 24 timer i døgnet 365 dager i året. Kilder ble vedtatt 15. november 2016. Av denne fremgår aktivitet av militære styrker både på land og på
i FMA har tidligere uttalt at forventet levetid på det at: hav og et tettere samarbeid etatene i mellom.
«Regjeringen vil videre utvide kapasiteten til romba- Forsvaret har med kystradarkjeden ett perfekt
Skribent sert overvåking, særlig rettet mot våre havområder. En eksempel på god samhandling og utnyttelse av
slik kapasitet skal gi en bedre oversikt over fartøyer som felles ressurser til nasjonens beste.
ikke benytter det automatiske identifikasjonssystemet
(AIS) og vil også kunne være til nytte for andre sektorer. Det er på tide å ta et steg tilbake, la ikke overvåk-
Kapteinløytnant Samlet sett vil utviklingen kompensere for bortfallet av ningen av nordområdene inn i en ny tid være at vi
BJØRN ARNE PEDERSEN
Tillitsvalgt i Norges kystradarkjeden som legges ned når den når slutten av legger ned den eneste aktive overvåkningen vi har
Offisersforbund sin levetid rundt 2020.» Kystradarkjeden må utnyttes til nasjonens beste
fram til ny teknologi er implementert og på plass
Basert på denne teksten vedtok Stortinget å legge til å overta. Alt annet vil være uansvarlig.

ENGASJERTE VED NAMMO RAUFOSS ER DET LEDIG STILLING SOM:

MEDARBEIDERE Produktsjef

Nammo er et internasjonalt konsern innen Det utlyses stilling som produktsjef på 12,7 mm produktområdet i Nammo Raufoss.
forsvars og sikkerhetsindustrien med hoved- Produktområdet har ca. 300 MNOK i omsetning og er et av de største produktområdene
kontor på Raufoss. Med over 2300 ansatte til forretningsområdet Small and Medium Caliber Ammunition (SMCA). Som produktsjef
i 14 land er Nammo en av verdens ledende er du ansvarlig for produktporteføljen og skal koordinere all aktivitet fra tilbud blir gitt til
leverandører av spesialammunisjon, rakett- produktet er levert ut av døren. I tillegg er det produktkontorets ansvar å videreutvikle
motorer og demilitariseringstjenester produktporteføljen. Produktsjef rapporterer til Program Director for 12,7mm i Nammo.
for både militære og sivile kunder.
JOBS FOR FULLSTENDIG UTLYSNING OG FOR Å SØKE, GÅ TIL:
www.nammo.com/jobs

SECURING THE FUTURE

FEBRUAR 2018 63