Page 85 - Forsvarets forum 1-2019

– Å heldigvis, du er medic! Du må komme, jeg tok over som skadestedsleder. Vi var til – Jeg er jo bare det lille barnet ennå, sier
roper soldaten til Charlotte. sammen seks fra Heimevernet på ulykkesste- Charlotte og ler.
En bil har kjørt av veien, og HV-soldaten det, og nå så jeg virkelig verdien av militære De viser stor omsorg for hverandre da de for-
forteller at det er to involverte i ulykken, én gir enheter. teller om de ulike hendelsene som har formet
ikke livstegn fra seg. Ove forsto at datteren tro- HV-soldatene hadde aldri jobbet sammen dem og deres forhold gjennom årene. Båndet er
lig kom til å se et dødt menneske. Før de løper før, men det at de hadde trent likt, utgjorde stor sterkt mellom far og datter, og forståelsen for
ned til ulykkesstedet, stopper han Charlotte i forskjell. hverandre er stor.
døra og sier – For meg er det en stor styrke å ha pappa
– Går det her bra? Er du sikker på at du Styrket forholdet. – Det var veldig viktig for sammen med meg, sier Charlotte.
takler dette? oss å snakke om hendelsen rett etterpå. Det å
– Jeg kom ned til Charlotte som sto over den kunne ha en debrif på dette sammen, styrket
hardest skadde. Jeg sjekket pulsen hans, men forholdet til Charlotte og meg. Det var viktig
konstaterte at han ikke var i live. Charlotte for meg å prøve å redusere slike traumer spesi- Presse- og informasjonssoldat
gikk da bort til den andre som var skadd, og elt for Charlotte etter ulykken. KAROLINE LILLEMO

FEBRUAR 2019 85