Page 29 - Forsvarets forum 1-2020

» funker å være høy og mørk. Noen ganger må man være litt mer
TERNINGMOEN: Soldatene som gjennomfører
Hærens lagførerskole skal kunne gjennomføre oppdrag
og ta vare på soldatene sine. mer vi kan snakke om, og likere interesser uten-
edruelig og ha toveiskommunikasjon og spørre hva de sliter med.
Å kjefte fungerer ofte veldig dårlig, sier han.
Ny hverdag. Ungdommen som møter til militærtjeneste, skal bli del av
en ny hverdag i Forsvaret. Organisasjonen betegnes som en «total insti-
tusjon» i artikkelen til Bjerke og Rones. Bak de høye gjerdene rundt
leirene lever de tett sammen på seksmannsrom. Dagens gjøremål,
spisetider og fritid er regulert. For å takle mangelen på privatliv, for-
handle sosiale forhold og akseptere sin lavere hierarkiske posisjon
bruker soldatene humor, skriver forskerne.
– På grunn av nærhet i alder kan de unge lederne ønske å være
en del av tullingen blant de vernepliktige, men siden de samtidig er
deres overordnede, kan de fort tråkke over en grense for hva som er
akseptabel vitsing, forklarer Rones.
Hierarki. Den hierarkiske distansen mellom de nesten jevngamle ver-
nepliktige og unge lederne er mer komplisert på fritiden enn i arbeids-
tiden. I arbeidstiden er rollene deres tydelig avklart. Imidlertid er flere
av militærleirene avsidesliggende og på små steder, som gjør at de to
gruppene oppholder seg tett også på fritiden. I sin artikkel om den
totale institusjonen skriver Bjerke og Rones at de vernepliktige gjerne
kunne sitte på de lokale barene i helgene og vente i håp om at en over-
ordnet ville dukke opp.
– I håp om å krydre en ellers rigid og til tider ekstremt kjedelig
tilværelse ville de forsøke å få den overordnede til å si eller gjøre noe
som avslørte hvem personen er bak den formelle militære rollen i et
forsøk på å menneskeliggjøre vedkommende, skriver forskerne.
For nært? Denne nærheten gjør at Jarle Heggelund mener de yngste
lederne kanskje ikke skal være førstelinje for all varsling. Som hoved-
regel bør det varsles til nærmeste leder i linjen, eller til den person
eller enhet nærmest i linjen, som har myndighet til å håndtere og
følge opp forholdet. Dette står skrevet i «Retningslinjer for varsling i
Forsvarssektoren».
– Med tanke på mobbing og seksuell trakassering er jeg av den
formening av at de nok ikke har tilstrekkelig med verktøy for å
håndtere slike saker. Så er det heller ikke sikkert de skal gjøre det,
blant annet av hensyn til nærheten de ofte har til soldatene, sier
han.
Heggelund mener det kanskje er for mye å forvente at de yngste
lederne kjenner til alle forholdene som regulerer tjenesten.
– Det viktigste er at den unge lederen vet hvor den skal hen-
vende seg dersom den blir varslet om en sak. Så er det gjerne opp
til en troppssjef eller lignende, med mer erfaring og kompetanse, å
behandle saken på en god og profesjonell måte, sier Heggelund.
Håndtering av varsler. Ifølge resultatene av Forsvarets egne medarbei-
derundersøkelse er det fortsatt en vei å gå i forbindelse med hånd-
tering av varsler. Undersøkelsen for 2019 viser at 627 av de 10 020 som
svarte, oppga at de hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet
eller plaging/erting i løpet av det siste året. 194 av dem hadde infor-
mert arbeidsgiver om hendelsen. Over halvparten av dem som hadde
varslet arbeidsgiver om en hendelse, opplevde at arbeidsgiveren gjorde
lite eller ingenting for å avklare hva som hadde skjedd.
Bardu. De rosa skyene ligger lavt over Setermoen. Sola er på vei tilbake
etter måneder med mørketid. I Artilleribataljonens ledelsesbygg sitter
troppsjef Karoline Mjelle Rønning (25), som gikk ut fra Krigsskolen i
fjor. Hun mener at små forskjeller i alder kan være en fordel fordi det
kan senke terskelen for å oppsøke henne med utfordringer.
– Da det ikke er så mange år siden jeg selv var i førstegangstje-
nesten, er det enkelt å relatere seg til soldatenes utfordringer. I
tillegg har vi potensielt en likere livssituasjon når
aldersspennet er kort, vi har kanskje mer til felles, » » »
FEBRUAR 2020 29