Page 65 - Forsvarets forum 1-2020

Fortsatt spent mellom

Iran og USA

Faren for konflikt er ikke over,
skriver Kristian Berg Harpviken.

Ved inngangen til 2020 synes risikoen for direkte væpnet
konfrontasjon mellom Iran og USA større enn noensinne. Etter
et iranskstøttet shiamilits angrep USAs ambassade i Irak svarte
president Trump med et droneangrep som drepte lederen for
Irans Quds-styrke, Qassem Soleimani, og ti andre, inkludert en
sentral irakisk militialeder, Abu Mahdi al-Muhandis.
I Iran var reaksjonene sterke. Demonstrasjoner mot USA tok
over etter måneder med omfattende protester mot regimet. Mye
sto på spill for Iran, som etter Irak-invasjonen i 2003 har styrket
sin posisjon i regionen og spilt en sentral rolle i å bekjempe
IS. Men på hjemmebane er det stor misnøye, ikke minst over
økonomien, som er sterkt forverret etter at USA trakk seg fra
atomavtalen og gjeninnførte sanksjoner.

Iran valgte et relativt moderat tilsvar gjennom et missilangrep
på en base som huser internasjonale styrker i Irak. Angrepet ble
forhåndsvarslet. USA valgte ikke å respondere direkte, og den
akutte faren syntes å være over. Men spenningen er stor både
i regionen og mellom Iran og USA. Indirekte militære angrep,
utført av grupper som partene støtter, vil fortsette. Ingen av
partene har full kontroll over hva disse gruppene foretar seg.
Og begge regimene er under stort press, Trump på grunn av
riksrettsaken, Iran på grunn av omfattende protester og interna-
sjonal isolasjon. Rommet er stort for misforståelser, for enkeltak-
tører som ønsker eskalering og for at en av partene trapper opp
konflikten for å komme seg ut av en innenrikspolitisk knipe.

Et ukrainsk passasjerfly ble skutt ned i Tehran like etter Irans
angep på basen i Irak. Flere dager senere innrømmet landets
ledelse at dette var forårsaket av en militær tabbe. Demonstra-
sjonene mot drapet på Soleimani fikk et motsvar i demonstra-
sjoner mot regimet, men rapportene tyder på at disse først og
fremst begrenset seg til universitetsmiljøer i de store byene.
Ingen kan si hvor stor oppslutning regimet i Tehran har. Det er
ingen tvil om at mange iranere ønsker seg andre ledere. Men det
finnes ingen troverdige politiske alternativer utenfor regimet, og
eventuelle endringer må derfor komme innenfra eller gjennom
en totals kollaps, slik vi så i Irak eller Libya.

Imens opprettholder USA presset på Iran gjennom en sanksjons-
politikk som store deler av verden tvinges til å følge. Iran har
svart med gradvis å fryse elementer i atomavtalen og har nå gitt
seg selv muligheten til igjen å anrike uran i stor skala (om enn
foreløpig ikke til våpenkvalitet). President Trump mener at mak-
simalt press vil tvinge iranerne til forhandlingsbordet. Iranerne
mener at de hadde strukket seg langt for å inngå en avtale som
Trump så brøt, og har ingen tillit til USA som avtalepartner.
I denne politiske stillingskrigen er
det vanskelig å se åpninger. Faren for
konflikt er ikke over.

utsyn

KRISTIAN BERG HARPVIKEN
Institutt for fredsforskning
(PRIO)

FEBRUAR 2020 65